NOTAT

Av  TRYGVE NODELAND

1        Selskapsform

En stiftelse er en driftsform eller selskapsform, altså en måte å drive noe på. Andre driftsformer er aksjeselskapet og foreningen.

Stiftelser er regulert av stiftelsesloven, aksjeselskaper av aksjelovene. Det finnes ingen særskilt lov som regulerer foreninger.

Det karakteristiske ved en stiftelse er at den ikke har eiere. Dette står i motsetning til aksjeselskapet og enkeltpersonforetaket. Foreningens medlemmer er heller ikke eiere i juridisk forstand. Men medlemmene kan øve innflytelse på foreningen, blant annet ved å velge styre og endre vedtektene.

2        Kravet til selvstendighet

En stiftelse karakteriseres ved at grunnkapitalen stilles «selvstendig» til rådighet for formålet, jf stiftelsesloven § 2. Med dette menes at ingen utenforstående eier stiftelsens formue eller kan utøve eierrådighet over denne.

Kravet til selvstendighet gjelder overfor oppretterne, men også overfor stiftelsens målgruppe («destinatarene»). Heller ikke denne gruppen kan uten at man kommer i konflikt med stiftelsesloven, få slik innflytelse i stiftelsen at de i realiteten utøver eierrådighet. I det hele tatt kan ingen utenforstående gjennom vedtekt eller avtale, gis avgjørende innflytelse på styrevalg og forvaltning av stiftelsesformuen.

3        Formålet «eier» stiftelsen

Hvem er det da som «eier» stiftelsen, for noen må det vel være? Det vanlige å si er at stiftelsen er «selveiende», men det er en vanskelig uttrykksmåte. Hvordan kan en organisasjon «eie seg selv»? Stiftelsestilsynet forklarer dette billedlig, ved å uttrykke at det er formålet som «eier» stiftelsen:

«Etter dette kan vi sei at det er formålet som ‘eig’ stiftelsen. Stiftelsesforma skal i større grad enn andre organisasjonsformer sikre at formuesverdien vert disponert i tråd med sitt langsiktige formål. Det er styret sitt ansvar å forvalte stiftelsen i samsvar med dette formålet.» (Sitat fra nettsiden).

4        Formålet er låst for alltid

Formålet med stiftelsen går frem av vedtektene. I vedtektene til stiftelsen ALS Norge heter det at

«Stiftelsen har som formål å støtte forskningen på sykdommen ALS (Amytrofisk lateralsklerose), samt behandlingen av sykdommen. Stiftelsen har også som formål å øke livskvaliteten for de med ALS, og for deres pårørende, spre informasjon og kunnskap om ALS. Stiftelsen vil drive innsamling av midler for å kunne gi støtte til forskningen på ALS, og for å fremme forskningen på ALS. Stiftelsens formål vil også støtte ALS-prosjekter som foregår i Norge.»

Stiftelsestilsynet skriver i utgivelsen «Norske Stiftelsars Samfunnsbidrag» (2020) at

«…stiftelsar blir rekna som ei statisk selskapsform som gir opprettaren stor grad av tryggleik ved at formålet og andre viktige føresegner i vedtektene blir førte vidare uendra for alltid.»

Endringer av formålet og bestemmelsene om dette i vedtektene, kalles i loven for «omdanning», og det er det bare Stiftelsestilsynet som kan foreta.

5        Hva begrunner valget av stiftelsesformen?

Stiftelsesformen er hensiktsmessig der perspektivet for driften er langsiktig og utviklingen forutsigbar.

I ALS Norge er grunnkapitalen og den øvrige kapital, etablert gjennom gaver til det angitte formål. Gavene er forutsetningsvis gitt på vilkår av at formålet ikke endres. Stiftelsesformen sikrer at disse forutsetningene ikke blir brutt.

Stiftelsens styre kan lytte til brukerne og deres pårørende, og dessuten samarbeide med andre organisasjoner. Men stiftelsens vedtekter kan ikke endres slik at stiftelsen blir «folkestyrt», slik som for eksempel i en forening. Da vil den få en «eierforsamling», og dermed ikke lengre være noen stiftelse.

Stiftelseslovens mange regler sikrer også at forvaltningen av stiftelsesformuen er forsvarlig. Loven krever blant annet at stiftelsen avlegger regnskap i samsvar med regnskapslova, og at regnskapet skal revideres. Stiftelsen ALS Norge har også opprettet en egen kontrollkomite.

6        Stiftelsens styre

6.1        Sammensetning og oppgave

Styret er stiftelsens øverste organ. Ettersom det ikke finnes eiere, finnes det heller ingen «eierforsamling», slik en generalforsamling vil være.

Stiftelsesloven har detaljerte regler for styret. Reglene dreier seg blant annet om antall medlemmer, styrets sammensetning, tjenestetid, myndighet og ansvar, saksbehandling, vedtaksførhet og flertallskrav.

Stiftelsestilsynet fremhever at styremedlemmene skal ta et selvstendig standpunkt av hensyn til stiftelsen og ikke representere noen «utenfor». Stiftelsestilsynet skriver om styret at

«I sitt arbeid for stiftelsen har styremedlemmane lojalitetsplikt ovanfor stiftelsen. I denne plikta ligg at alle avgjersler skal treffes ut frå kva som er best for stiftelsen. I dette ligg at stiftelsens interesser må settes foran eigne og andre sine interesser.»

Det ligger i sakens natur at oppretterne ofte vil komme til å sitte i styret. De vil gjerne oppfatte seg som «formålets voktere», ettersom dette er noe de selv har formulert og brenner for. Stiftelseslovensregler sikrer at formålet forblir uendret, uansett hvem det er som sitter i styret.

6.2        Tjenestetid og bytte av styremedlemmer

Hovedregelen for styremedlemmenes tjenestetid er fire år, men loven åpner for lengre tjenestetid, også ubegrenset. Styremedlemmet sitter til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er ute.

Loven forutsetter at styret selv velger nye medlemmer til styret når noen går av, med mindre vedtektene sier noe annet.

Det kan være grunn til å merke seg at styret ikke har rett til å bytte et styremedlem med et annet før tjenestetiden er ute. Stiftelsen skiller seg her fra selskaper og foreninger. Retten til å skifte styremedlemmer underveis er en typisk eierbeføyelse, og eiere skal stiftelser ikke ha. Ingen gruppe, heller ikke innenfor styret, skal kunne påvirke forvaltningen av stiftelsesformuen ved å fjerne styremedlemmer i valgperioden. Dersom det viser seg at et styremedlem objektivt sett ikke har de kvalifikasjoner eller egenskaper som kreves, kan det avsettes av Stiftelsestilsynet, men ikke av styret selv.

Det er antatt at styret kan kaste et styremedlem som vesentlig misligholder sine plikter. I ALS Norge kan et enstemmig styre be et medlem om å gå, dersom vedkommende ikke engasjerer seg i samsvar med stiftelsens formål.