Ved hjelp av midler og støtte fra stiftelsen ALS Norge, er det kommet i gang et nytt forskningsprosjekt på Akershus Universitetssykehus.
Forskningsprosjektet har som mål å kartlegge hvordan bestemte påvirkninger fra miljøet og vår livsstil kan endre risikoen for senere ALS-sykdom. Studiene som skal gjennomføres er såkalte observasjonsstudier der forskerne drar nytte av unike norske helsedata. På slutten av forrige århundre stilte mer enn 700,000 nordmenn frivillig opp på helseundersøkelser der de avga blodprøver og nøye informasjon om egen helse og livsstil. Forskerne skal innhente informasjon fra disse helseundersøkelsene og koble dem sammen med flere nasjonale helseregistre. Det er beregnet at om lag 1000 av de opprinnelig 700,000 vil gjenfinnes med senere ALS-sykdom i helseregistrene. Ved hjelp av statistiske modeller kan forskerne finne nærmere ut av hva som skiller ALS-pasienten fra de øvrige med tanke på miljøpåvirkninger tidlig i livet. Mer konkret skal prosjektet særlig studere hvordan fettsyrer i blodet, legemidler som påvirker fettsyrene, samt fysisk aktivitet kan påvirke senere ALS-risiko.
Dette er viktig forskning som kan være med på å øke vår forståelse av hvordan og hvorfor sykdommen oppstår. På lengre sikt kan slik kunnskap føre oss nærmere muligheter for forebygging og nye strategier for behandling.
Prosjektet er utgående fra nevrologisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus. Prosjektet ledes av overlege og postdoktor Ola Nakken. Øvrige prosjektdeltagere er legespesialist og stipendiat Anders M. Vaage, overlege og professor Trygve Holmøy og overlege og professor Haakon E. Meyer (Folkehelseinstituttet). Forskergruppen har tidligere fått oppmerksomhet rundt sin forskning på sammenhengen mellom høy kroppsmassindeks (BMI) og lav ALS-risiko.
Medlemmene i prosjektgruppen takker helhjertet for den viktige støtten som ALS Norge gir.
Legespesialist og stipendiat Anders M. Vaage